I forbindelse med blogginnlegget Kunstnerdalen Rundt bestemte vi oss for å gå alle toppturer som er tilknyttet denne kjøreturen spekket med opplevelser. Fra før hadde vi gått Madonnastien, Haglebunatten, Andersnatten og Høgevarde. Her er den siste – Blodfjell.

Vi kjører til Noresund og videre nordover på Krøderfjordveien. Der svinger vi snart av i retning Haugerud, følger en grusvei noen svinger oppover, kjører til høyre ved skiltet «Flata», og parkerer snart på en romslig p-plass som er turens start. Turen vi skal gå er den korteste veien til Blodfjell, og vi skal følge den gamle blåmerkingen kun deler av tiden. Årsaken til en «ny» trasé er visstnok at rydding av skog/sprenging gjør den gamle ruta (som er mye lengre) delvis uaktuell.

Vi går direkte oppover på en blåmerket sti. Etter noen hundre meter dukker det opp et skilt som får frem fliret: «Sinsenkrysset». Gå til høyre for det, og fortsett skrått oppover, forbi en jegerpost og videre til det dukker opp fire blåmerkede trestammer. Der skal du svinge mot venstre og fortsette oppover.

Jakthytte

Snart dukker det opp en gammel jakthytte. Der har vi gått nesten halve distansen og nesten halvparten av høydemeterne. Pause? Fin utsikt fra hytta. Vi fortsetter rakt oppover. Går i relativt tett barskog og blåbærlyng som bugner av bær, og stien er av varierende kvalitet. Litt myr og gjørme må påregnes ett og annet sted, og steiner likeså. Det er stigning hele tiden, og på et par ekstra bratte partier må vi hjelpe oss litt med holde fast i greiner og lyng. Stien er grei å følge, og vi får også hjelp av blå tau knyttet fast på trær. De relativt mange høydemeterne over et par kilometer er grunnen til at vi merker turen «krevende». Det kjennes på lårene opp og ned. Men ellers er dette altså ingen lang tur tidsmessig.

Så er vi over tregrensen, og da går vi bare rett opp på berget til vi støter på den originale blåmerkede stien. Som jo rimeligvis går begge veier, og vi begynner med å gå feil vei. Men et raskt blikk på Google Maps viser oss hvor toppen ligger, og hvilken retning vi skal gå. Og snart nærmer vi oss en røslig varde! Men før vi kommer så langt må utsikten over Krøderfjorden og Norefjell nytes. For den forsvinner bak oss når vi går mot varden lenger inne på fjellet.

Så er vi fremme, og kan skrive oss inn i gjesteboken. Pakke opp sekkene, og nyte medbrakt mat og drikke. Ennå uvitende om at jeg på veien ned sklir og pådrar meg «tidenes lårhøne» da låret treffer en stein. En påminnelse om at glatte steiner kan være forræderiske, uansett hvor gode sålene er. Men lårhøner leges, og snart er vi på tur igjen…