Gran Canaria

Norge er verdens beste ferieland for oss med bobil. Kanskje særlig for oss som bruker den som base camp for fotturer.

Men det hender vi bruker et fjellhotell som base camp. For eksempel under fjellferier på Gran Canaria.

Du leser riktig! Hvert år reiser rundt en halv million nordmenn til Kanariøyene. De fleste lander på Gran Canaria. Og de aller fleste bor på ett av de utallige turisthotellene langs kysten. Solbading, bading, shopping, golf og uteliv er stikkordene.

Dekket av fjell

Men titter du ut av vinduet når flyet fra furet værbitt går inn for landing, vil du se at mesteparten av Gran Canaria består av fjell. Og disse fjellene er et paradis for tilhengere av fotturer i kupert terreng.

Her finnes det nemlig tretti mil med fargekodede stier, gjennom et fjellterreng som er svært eksotisk når Norge er referansen. Her går man i et forrevent og tørt landskap, ofte i pinjeskog, laurbærskog eller blant kanarifurutrær, hvis digre kongler ligger over alt.

Ofte sneier stiene innom små landsbyer, der ett eller annet med poteter i mojasaus og en iskald øl kan være en fristende erstatning for matpakke og termos.

Kongelige stier

Vi besøkte Gran Canaria som fotturister første gang i 2013, andre gang i 2016. Begge gangene med hikingsko, staver, dagstursekk og kortermet ull i bagasjen.

Men også med varmere klær, for toppene kan strekke seg mot 2000 meters høyde. Det kan bli kaldt, selv om de fleste av turene er gjort i kortbukse og kortermet.

Gjennomsnittstemperaturen i de kanariske vintrene ligger for øvrig på rundt 20 grader. Skinner sola, er det varmt og fint også i høyden. Og av og til – gjerne rundt solnedgang – kommer tåkeskyer sigende inn og omhyller et forrevent landskap.

Stiene er som regel på hardtrampet jord. Ofte går de i nærheten av hulene til det gåtefulle folket guanchene, eller kanarier, som de også kalles.

Av og til går stiene på brede og tidvis brostensbelagte «camino reales» – kongelige stier som vel kanskje aldri har blitt gått på av konger. Men de ble angivelig finansiert av spanskekongen da de ble bygget på 1400-tallet.

Base camp-hotell

I 2013 bodde vi på hotellet Parador de Cruz de Tejeda, midt på øya. I 2016 tok vi inn på Rural las Tirjanas i fjellbyen San Bartolomé.

Vi kan anbefale begge steder, som ligger sentralt i forhold til de mange stiene rundt i fjellene. Noen av turene kan vi gå med utgangspunkt i hotellene, mens andre må vi bruke leiebilen for å komme til.

Som en kuriositet kan vi jo nevne at det finnes bobiler på øya. En dag oppsøkte vi en «bobilleir» i lavlandet, og slo av en hyggelig prat med noen svensker som hadde betalt en liten formue for å ta med husbilen på ferge dit.

Men som de understreket – de var der gjerne i to-tre måneder, og sparte mer enn fergeutgiften på å bo i eget hus i stedet for på hotell.

Et lite tips til slutt: selv om stiene stort sett er godt merket, anbefaler vi bruk av en turguide. Da får du en del nyttig tilleggsinformasjon. Selv brukte vi «Turguide til Gran Canaria» av ekteparet Anita og Birger Løvland, og hadde god nytte av den.

Cruz de Tejeda – Artenara

Etter åtte kilometer venter en god lunsj i en av Gran Canarias fineste landsbyer, og underveis møter du noen berømte huleboer-grotter.

Roque Nublo

Dette er Gran Canarias mest berømte stein, og sees fra mange av turene i fjellene. Adkomsten dit er kort eller lang – ditt valg!

San Nicolas – Lomo de Güigüi

På vestkysten av Gran Canaria gikk vi en episk rute, der vi møtte en hvit hest og et ektepar som levde alene på et øde gårdsbruk under palmer.

Ayacata – La Culata – Tejeda

Dette er en skikkelig dagstur som tar oss til en av de vakreste landsbyene i fjellene på Gran Canaria. Utsikten fra restauranten der vi tar lunsj er aldeles fantastisk.

San Bartolomé – Pico de las Nieves

Fra landsbyen vi bor i tar flotte stier oss opp til Gran Canarias høyeste fjell på nesten to tusen meters høyde.

Translate »