Mosekleivhornet

Det beste med toppturen til Mosekleivhornet på Stadlandet? Utsikten når du kommer frem. Under deg bretter Hoddevik-stranda seg ut i all sin langstrakte Lofoten-aktige velde. Ikke hvilken som helst strand, men en av Norges mest populære surfe-strender. Til toppen går det flere stier. Tre av dem er merket av trimgruppa i Stadlandet Idrettslag (lederen av trimgruppa, Siv Monja Sjåstad Larsen, bruker for øvrig den lokale versjonen av navnet: «Måsekleivhornet»). Det er stiene som starter fra Ytre Stadt grendehus, Hoddevikfjellet og Dragseidet.

Av og til rår tilfeldighetene. Vi har planlagt å ta natten på Hoddevik Strandcamp. Der er det fullt. Så vi kjører opp på fjellet igjen, og ser at det er en p-plass ved Vikingelandsbyen på Dragseidet. Der starter også en sti til Mosekleivhornet (det samme gjør fjelløpet Stadlandet Rett Vest) . Perfekt! Men om morgenen finner vi ut at det går en kortere sti til toppen fra Ytre Stadt grendehus i Ervik. Heller ikke langt unna. Og siden vi har planlagt å kjøre et godt stykke østover denne dagen, velger vi den. Ruta har vi satt til «krevende», men en god dag vil den kanskje oppleves mer som «Middels» for mange.

Stien oppover mot toppen går stort sett i åpent luftig terreng. Gode og vanntette fjellsko eller -støvler er et must, for terrenget er til dels myrlendt. Den første tiden har vi flott utsikt til Ervikstranda og Dalsbøvatnet. Så kommer vi høyere, og får visuelt selskap av det mektige og ofte værharde Stadhavet. Det er lett å skjønne at dette er et stykke hav det kan være røft å passere med båt.

Spenningen stiger når vi nærmer oss kanten der vi forventer Hoddevikstranden skal dukke opp. Og vi skuffes ikke. Men riktig fremme er vi ikke ved første blikk. Stien går et stykke til slakt oppover, før vi ankommer varden og skiltet som markerer Mosekleivhornet. Utsikten er til å miste pusten av! Bygda Hoddevik, Hoddevik Strandcamp, den én kilometer lange stranden.

Utsikt fra varden.

Vi går et stykke nedover igjen, mot og forbi der stranden dukket opp første gang. Der finner vi «Insta-punktet», med sin mini-versjon av Trolltunga. Og får tatt bildene som gjerne ender opp på SoMe.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Translate »
Skroll til toppen