Et stykke sør for Smögen og Malmön ligger Gullholmen. Springbrettet dit er Tuvesvik fergeanlegg på Orust. Der finnes det en stor p-plass dedikert bobiler, og der sover vi over til neste morgen, rusler ned til kaia og løser billett til båten til bilfrie Gullholmen, bare noen fiskesprett-kast unna. Gullholmen er – som så mange andre øyer i Bohuslän – et gammelt fiskevær transformert til ferieparadis. Under hundre er fastboende, og langt de fleste hus er sommerhus. Billige er de ikke – en fastboende kunne fortelle oss om priser på 20-30 millioner kroner for enkle hus med kai og sjøhus.

Snart går vi i land på en av de to bryggene personfergen benytter på øya, og trasker på asfaltert sti bort til knutepunktet og matbutikken Tempo, sentralt plassert på hovedbrygga. Derfra fortsetter vi på trivelige stier gjennom en kompakt trehusbebyggelse med små sjarmerende hager. Øya har også en restaurant, kafeen Hamnecafét og et museum kalt Skepparhuset. Dessuten egen kino, samt en kunstbutikk med en hyggelig innehaver som hadde tid til en hyggelig sommerdrøs.

Vi liker å strekke på bena når vi er på tur, og Gullholmens nære nabo Hermanö – bare en kort bro unna – byr på flotte muligheter. Seks kilometer lange Hermanö er nemlig et naturreservat med flere merkede stier. Vi tok en tur som førte oss over klipper og forbi viker, og avsluttet på en merket lettgått sti, tilrettelagt for barnevogner og rullestoler.

Les mer om Gullholmen